Hjertefeil

Skrevet av Missmorken90 @ 06.01.2012. 4 kommentarer

Det er jo 6 r siden jeg fikk vite at jeg hadde en medfdt hjertefeil.

Jeg var hjemme hos han jeg var sammen med p den tiden. Jeg l p sofaen frys og viste ikke hva jeg skulle gjre. Han henta en dundyne til meg og den skal jo holde en varm, men jeg frys fortsatt. Etter en stund sovan jeg og mens jeg l sov i 1 time hadde dem vrt p butikken. Nr dem kom tilbake kom han bort til meg for sjekke hvordan jeg hadde det. Jeg var helt likblek i ansikte og han var bekymre.
Jeg husker jeg sa: Jeg har s utrolig vondt i bryste, jeg er kvalm, svimmel og jeg fryser veldig. Kan du ringe mamma og si hun skal komme og hente meg. Han tok og ringte mamma og fortalte hvordan situasjonen var. Mamma kom s klart hente meg. Det tok jo litt tid fr mamma kom, meg han satt ved siden av meg og passa godt p meg der jeg l og hadde kjempe vondt. Nr mamma kom og ringte p dra lp han ned pna dra mens jeg kom vaklende ned trappa med dyna rundt meg. Mamma s jeg ikke var i form og hu sa vi skulle dra rett p legevakta. Jeg fikk p meg klrne mine og vi dro rett til legevakta.


Gamelt bilde av meg men er p samme tiden som dette skjedde.


P legevakta:

Vi kom p legevakta. Mamma mtte hjelpe meg inn for jeg var bde svimmel, kvalm og klarte nesten ingen ting selv. Nr vi kom innen for dra satte mamma meg p benken fr hun gikk bort til skranka for og snakke med dem. Hun fortalte at hun kom meg datteren sin som hadde ringt og sakt hun var svimmel, kvalm og hadde sterke smerter i bryste. Jeg fikk komme inn med en gang og jeg ble lagt p en seng med et forheng forand. Hun begynte sette masse lapper p meg snn at hun fikk tatt en EKG av meg for sjekke hjerterytmen min. Jeg var veldig kald der jeg l s jeg fikk teppe over meg. Hun gikk for ordne noe og nr hun kom til bakke tok hun resultate p EKGen og gikk inn til legen for vise det. Rett etter han hadde ftt sett det ble jeg sendt inn for snakke med han. Han sa han fant en rytmefeil og han ville ha meg inn p sykehuse med en gang. Han ringte men dem ville ikke ta i mot noen der og da. Derme ble vi sendt hjem og vi fikk beskjed om ringe hvis det ble verre.
Jeg kom hjem og jeg gikk la meg med fortsatt kjempe masse smerter i bryste.

Neste dag:

Jeg sto opp og var ikke noe bedre. Jeg ble liggende i stolen til Mormor med dyna over meg og jeg var fortsatt likblek i ansikte. Mamma ringte tilbake til legevakta igjen og sa hvordan jeg var. Vi fikk beskjed om komme tilbake s vi dro ditt for sjekke. Nr jeg kom ditt s begynte dem gjre det samme dem hadde gjort dagen fr. Det var ikke noe forandringer men han legen ville han meg inn p sykehuse s han ringte deg og jeg fikk time. (Husker ikke nr jeg flkk time, men det gikk veldig fort.)

Sjekk p sykehuse:
Jeg hadde ftt time klokka 8 p morningen s jeg var veldig sliten, men det var ikke mye jeg skulle gjre den dagen. Jeg kom rett inn nr jeg kom ditt, siden jeg hadde frste time den dagen. Ble tatt med p et rom for ta en EKG der ogs, og etter det mtte jeg bare vrt der inne og vente p at legen skulle komme.
Det tok en liten stund fr han kom men ikke veldig leng tid. Nr han kom skulle han ta ultralyd av hjerte mitt. Det er noe av det mest ubehagleige jeg har vrt med p. Trodde jeg skulle d av latter for det kilte veldig nr han dro den nedover ribbeina mine og prvde og finne hjerte mitt. Plutselig sier han: Dette var rart! jeg finner ikke hjerte ditt og det er det som pleier vre vanskelig p overvektige folk. Men han fant det til slutt da. Nr jeg var ferdig der inne mtte jeg g litt videre inn for at jeg skulle g med en 24-timers EKG. (Uff, det er kjedelig skal jeg si dere.)
S jeg fikk satt den p og fikk beskjed om komme og levere den dagen etter. S kunne jeg dra hjem og jeg var egentlig litt glad for det.

Hjemme:
Jeg mtte prve alt jeg kunne for f fram di hjertebankene jeg hadde ftt. (Herregud tenkte jeg. Dette blir ikke lett) Jeg spurte venninna mi om hun ville vre med g til butikken for at jeg skulle fremprovisere dette. Hun ble med og vi skulle g til butikken. (Nr man skal g til butikken der s er det et helvete. Det er en bratt bakke ned til dalen og s skal du opp en like bratt bakke igjen.) Vi hadde kommet oss ned den ene bakken og vi var p vei opp den bratte bakken. Hun stopper et lite stykke oppi bakken, jeg snur meg og sier til henne at jeg ikke kan stoppe for jeg m prver fremprovisere dette. Herregud s sliten jeg var men jeg gikk som bare det for f det frem igjen. Var vel halveis oppi bakken nr jeg stopper og alt bare gr rundt i hode p meg og er kjempe kvalm. Sto stille en liten stund fr vi gikk videre. Kom og til butikken og tilbake. (For si det snn s er det ike bare, bare og komme seg hjem igjen fra butikke for baken opp er like bratt som den som gr ned.) Vi gikk ned bakken og jeg gikk som bare det opp bakken igjen og det skjedde igjen.

Den natta sov jeg ikke veldig godt for si det snn. Man har en jvla boks som mler alt og den er ikke liten for si det snn. Men det gikk bra.

Levere:
Jeg skulle bare inn p sykehuse for levere den EKGen. S jeg gikk inn alene og leverte den, kom ut til bilden og vi dro hjemmover. Like etter vi hadde dratt fikk mamma en telefon om at dem hadde funnet feilen. Det var 2 kraftige anfall p bare 20 min og det er ganske mye. Serlig nr dem er kjempe kraftige. Derme fikk jeg time til opperasjon 1 uke etter. Det gikk veldig fort men jeg ble glad og litt redd samtidig.


Bilde fra samme tid som dette skjedde.

Opperasjons historien kommer senere.

Skrevet av: Christina @ 06.01.2012 kl.20:05
Huff! :/ Hper det gr bra med deg n <3
Skrevet av: missmorken90 @ 06.01.2012 kl.20:11
Det gr bra.. dette er bare starten av alt sammen... jeg var 17 og n er jeg 21 s.
Skrevet av: marthelife98 @ 06.01.2012 kl.20:51
stakars deg :(
Skrevet av: Christina / Estet @ 07.01.2012 kl.14:35
Jeg er her for deg vennen! Og gjr vondt lese dette.. <3

kommenter gjerne tilbake!

skriver bloggen p svensk, siden jeg bor i sverige, men om du lurer p noe, kan du vell sprre? :) ligger foressten ett bilde som jeg er ganske fornyd med som inlegg nummer to, gi meg tilbakemelding? :)

www.christinakristiansen.blogg.se

Skriv en kommentar



Missmorken90





Hei heter Susanne og er 23 r. Jeg blogger om hvordan det er leve med en skjult sykdom som jeg lever hverdagen min. Kommer ogs til skrive om ting som interesserer meg.

Norske blogger
Flg med i min blogg p PointBlog.no

Kategorier



ADHD / Blogg / Header. / Kolbotn Garden / Leser innlegg / Live med skjult sykdom / mote / Musikk / Om Meg / Shoot / Sprsml / Venner / You tube /

Akriv



September 2013 / August 2013 / Juli 2013 / Juni 2013 / Mai 2013 / Januar 2013 / August 2012 / Juni 2012 / Mai 2012 / April 2012 / Mars 2012 / Februar 2012 / Januar 2012 /

GRATISDESIGN AV



hits