Hjertefeil

Skrevet av Missmorken90 @ 06.01.2012. 4 kommentarer

Det er jo 6 år siden jeg fikk vite at jeg hadde en medfødt hjertefeil.

Jeg var hjemme hos han jeg var sammen med på den tiden. Jeg lå på sofaen å frøys og viste ikke hva jeg skulle gjøre. Han henta en dundyne til meg og den skal jo holde en varm, men jeg frøys fortsatt. Etter en stund sovan jeg og mens jeg lå å sov i 1 time hadde dem vært på butikken. Når dem kom tilbake kom han bort til meg for å sjekke hvordan jeg hadde det. Jeg var helt likblek i ansikte og han var bekymre.
Jeg husker jeg sa: Jeg har så utrolig vondt i bryste, jeg er kvalm, svimmel og jeg fryser veldig. Kan du ringe mamma og si hun skal komme og hente meg. Han tok og ringte mamma og fortalte hvordan situasjonen var. Mamma kom så klart å hente meg. Det tok jo litt tid før mamma kom, meg han satt ved siden av meg og passa godt på meg der jeg lå og hadde kjempe vondt. Når mamma kom og ringte på døra løp han ned å åpna døra mens jeg kom vaklende ned trappa med dyna rundt meg. Mamma så jeg ikke var i form og hu sa vi skulle dra rett på legevakta. Jeg fikk på meg klærne mine og vi dro rett til legevakta.


Gamelt bilde av meg men er på samme tiden som dette skjedde.


På legevakta:

Vi kom på legevakta. Mamma måtte hjelpe meg inn for jeg var både svimmel, kvalm og klarte nesten ingen ting selv. Når vi kom innen for døra satte mamma meg på benken før hun gikk bort til skranka for og snakke med dem. Hun fortalte at hun kom meg datteren sin som hadde ringt og sakt hun var svimmel, kvalm og hadde sterke smerter i bryste. Jeg fikk komme inn med en gang og jeg ble lagt på en seng med et forheng forand. Hun begynte å sette masse lapper på meg sånn at hun fikk tatt en EKG av meg for å sjekke hjerterytmen min. Jeg var veldig kald der jeg lå så jeg fikk teppe over meg. Hun gikk for å ordne noe og når hun kom til bakke tok hun resultate på EKGen og gikk inn til legen for å vise det. Rett etter han hadde fått sett det ble jeg sendt inn for å snakke med han. Han sa han fant en rytmefeil og han ville ha meg inn på sykehuse med en gang. Han ringte men dem ville ikke ta i mot noen der og da. Derme ble vi sendt hjem og vi fikk beskjed om å ringe hvis det ble verre.
Jeg kom hjem og jeg gikk å la meg med fortsatt kjempe masse smerter i bryste.

 

Neste dag:

Jeg sto opp og var ikke noe bedre. Jeg ble liggende i stolen til Mormor med dyna over meg og jeg var fortsatt likblek i ansikte. Mamma ringte tilbake til legevakta igjen og sa hvordan jeg var. Vi fikk beskjed om å komme tilbake så vi dro ditt for å sjekke. Når jeg kom ditt så begynte dem å gjøre det samme dem hadde gjort dagen før. Det var ikke noe forandringer men han legen ville han meg inn på sykehuse så han ringte deg og jeg fikk time. (Husker ikke når jeg flkk time, men det gikk veldig fort.)

 

Sjekk på sykehuse:
Jeg hadde fått time klokka 8 på morningen så jeg var veldig sliten, men det var ikke mye jeg skulle gjøre den dagen. Jeg kom rett inn når jeg kom ditt, siden jeg hadde første time den dagen. Ble tatt med på et rom for å ta en EKG der også, og etter det måtte jeg bare vært der inne og vente på at legen skulle komme.
Det tok en liten stund før han kom men ikke veldig leng tid. Når han kom skulle han ta ultralyd av hjerte mitt. Det er noe av det mest ubehagleige jeg har vært med på. Trodde jeg skulle dø av latter for det kilte veldig når han dro den nedover ribbeina mine og prøvde og finne hjerte mitt. Plutselig sier han:  Dette var rart! jeg finner ikke hjerte ditt og det er det som pleier å være vanskelig på overvektige folk. Men han fant det til slutt da. Når jeg var ferdig der inne måtte jeg gå litt videre inn for at jeg skulle gå med en 24-timers EKG. (Uff, det er kjedelig skal jeg si dere.)
Så jeg fikk satt den på og fikk beskjed om å komme og levere den dagen etter. Så kunne jeg dra hjem og jeg var egentlig litt glad for det.

Hjemme:
Jeg måtte prøve alt jeg kunne for å få fram di hjertebankene jeg hadde fått. (Herregud tenkte jeg. Dette blir ikke lett) Jeg spurte venninna mi om hun ville være med å gå til butikken for at jeg skulle fremprovisere dette. Hun ble med og vi skulle gå til butikken. (Når man skal gå til butikken der så er det et helvete. Det er en bratt bakke ned til dalen og så skal du opp en like bratt bakke igjen.) Vi hadde kommet oss ned den ene bakken og vi var på vei opp den bratte bakken. Hun stopper et lite stykke oppi bakken, jeg snur meg og sier til henne at jeg ikke kan stoppe for jeg må prøver å fremprovisere dette. Herregud så sliten jeg var men jeg gikk som bare det for å få det frem igjen. Var vel halveis oppi bakken når jeg stopper og alt bare går rundt i hode på meg og er kjempe kvalm. Sto stille en liten stund før vi gikk videre. Kom og til butikken og tilbake. (For å si det sånn så er det ike bare, bare og komme seg hjem igjen fra butikke for baken opp er like bratt som den som går ned.) Vi gikk ned bakken og jeg gikk som bare det opp bakken igjen og det skjedde igjen.

Den natta sov jeg ikke veldig godt for å si det sånn. Man har en jævla boks som måler alt og den er ikke liten for å si det sånn. Men det gikk bra.

Levere:
Jeg skulle bare inn på sykehuse for å levere den EKGen. Så jeg gikk inn alene og leverte den, kom ut til bilden og vi dro hjemmover. Like etter vi hadde dratt fikk mamma en telefon om at dem hadde funnet feilen. Det var 2 kraftige anfall på bare 20 min og det er ganske mye. Serlig når dem er kjempe kraftige. Derme fikk jeg time til opperasjon 1 uke etter. Det gikk veldig fort men jeg ble glad og litt redd samtidig.


Bilde fra samme tid som dette skjedde.

Opperasjons historien kommer senere.

Skrevet av: Christina @ 06.01.2012 kl.20:05
Huff! :/ Håper det går bra med deg nå <3
Skrevet av: missmorken90 @ 06.01.2012 kl.20:11
Det går bra.. dette er bare starten av alt sammen... jeg var 17 og nå er jeg 21 så.
Skrevet av: marthelife98 @ 06.01.2012 kl.20:51
stakars deg :(
Skrevet av: Christina / Estet @ 07.01.2012 kl.14:35
Jeg er her for deg vennen! Og gjør vondt å lese dette.. <3

kommenter gjerne tilbake!

skriver bloggen på svensk, siden jeg bor i sverige, men om du lurer på noe, kan du vell spørre? :) ligger foressten ett bilde som jeg er ganske fornøyd med som inlegg nummer to, gi meg tilbakemelding? :)

www.christinakristiansen.blogg.se

Skriv en kommentar



Missmorken90





Hei heter Susanne og er 23 år. Jeg blogger om hvordan det er å leve med en skjult sykdom som jeg lever hverdagen min. Kommer også til å skrive om ting som interesserer meg.

Norske blogger
Følg med i min blogg på PointBlog.no

Kategorier



ADHD / Blogg / Header. / Kolbotn Garden / Leser innlegg / Live med skjult sykdom / mote / Musikk / Om Meg / Shoot / Spørsmål / Venner / You tube /

Akriv



September 2013 / August 2013 / Juli 2013 / Juni 2013 / Mai 2013 / Januar 2013 / August 2012 / Juni 2012 / Mai 2012 / April 2012 / Mars 2012 / Februar 2012 / Januar 2012 /

GRATISDESIGN AV



hits