Sykehuse

Skrevet av Missmorken90 @ 11.01.2012. 2 kommentarer

Nå tenkte jeg at jeg skulle fortelle om første gangen jeg hadde et inngrep.

Jeg hadde venta i 1 uke for å ta dette inngrepe. Jeg gruet meg veldig til å ha det, så jeg hadde ikke sovet veldig mye den uka. Jeg hadde fått time klokka 8 på morningen. Så tidlig tenkte jeg, men jeg måtte jo. Jeg sto opp litt før jeg skulle dra så jeg ikke skulle bli så sulten før jeg skulle ha inngrep. Fikk ikke lov til å spise eller drikke noe etter klokka 00.00 pågrunn av inngrepe. Jeg sto opp, kledde på meg og ordna med de tingen jeg skulle før jeg dro. Vi dro i 07.00 tiden for det er så mye kø innover til oslo på morningen. Mange som skal på jobb, så da er det bedre å ha litt god tid.


Vi parkerte å prøvde og finne frem til det stede jeg skulle. Vi fant fram etter mye gåing og vi stte oss for å vente på legen. Når legen kom gikk vi inn på kontore hans og snakka med han. Mamma måtte være med meg inne for jeg ville ikke gå inn alene. Han forklarte masse ting som jeg ikke skjønte en gang så derfor var det greit at mamma var med meg inn. Helt til slutt sier han at jeg egentlig ikke trenge å ta dette inngrepe for dem viste hvor feilen lå. Da ble jeg ganske sur! Jeg sa til han: Nå har jeg gått her i en uke og grua meg også sier du nå at jeg ikke trenger å ta dette inngrepe. Han ble vel sikker litt overaska over meg siden jeg ble irritert. Jeg sa til han: Jeg vil heller ta det inngrepe nå istede for å kanskje gå å grue meg til neste gang jeg får beskjed om dette, Det kan hende dere finner ut noe mer, så jeg vil ha dette inngrepe. Skjønner han ble overaska over at en på 17 år sier at hun vil ta inngrepet. Han sa det var greit og han gikk for å ordne istand. Jeg ble tatt hånd om av en sykepleier som viste hvor jeg skulle kle av meg og sånne ting. Det eneste jeg fikk lov til å ha på meg var sokker. Måtte ta ut Piercingene mine og sånt også. Men jeg er jo ikke av den som er veldig sjenert av meg. Jeg kom ut med et laken rundt meg. Legen kom og spurte meg om det var greit at 2 andre kunne være med inn siden det var helt nytt utstyr dem hadde fått. Det var de 2 som kunne det med utstyr og det er jo greit for meg siden det var første gang og sånt.

Jeg fikk beskjed om å legge meg på opperasjons benken og gjorde det. Når jeg lå der satte dem på meg EKG, Blodtrykks måler og sånt. Et lass med ledninger i følge meg. Legen kom og skulle sette bedøvelse i lysken på meg. Der får jeg somregelt et problem for jeg må se når det stikke og det fikk jeg ikke til med alle ledningene på meg. Stikker du nå sier jeg til legen. Legen: Ikke enda, men snart. Meg: Si ifra når du skal stikek så jeg vet det siden jeg ikke klarer å få sett at du stikker. Legen: Nå skal jeg sette bedøvelsen. Da var det greit for da viste jeg at han skulle sette besøvelsen. Det er noe av det værste jeg har vært bortig. Det å få besøvelse i lysken. Faen så vondt. Føles ut som alt skal sprenge der nede og det gjør sykt vondt. Jeg fikk beroligene så jeg fikk noe og slappe av på. Etter bedøvelsen hadde satt seg kom han for å lage to snitt på hver siden så han fikk dytta inn ledningene. (Det som skjer er at jeg skal ha ledninger fra hoved pulsårene i lysken så jeg får kamera opp til hjerte.) Det er ganske ubehabelig når han skyver ledningene oppover. Man kjenner at det er noe som skjer og det kiler på en måte litt.

Jeg fikk tilbud om å se på en skjer! Sånn at jeg kunne se hjerte og ledningene som var i hjerte mitt. Nei off, det var noe av det ekleste jeg har sett. Ser ut som jeg har mark i hjerte. Blæ.


Jeg husker ikke så veldig mye av ingrepe for jeg sovna etter 1 time ca. Men jeg skal fortelle det jeg husker.
Jeg husker jeg fikk Beroligene så jeg fikk noe og slappa av på. Jeg ligger det og ser i take og som jeg alltid klarer så kommer jeg med ett eller annet rart å si. Går take rundt her? Det ser sånn ut fortsetter jeg. Noe annet jeg husker er at jeg fikk noe medisiner som skulle fremprovisere hjertebankene mine. Herregud og det var vondt kan jeg si og jeg ble veldig kvalm. Jeg fikk mer beroligene for å slappe av mer. Etter hvert sovna jeg og jeg husker ikke mer av det som skjedde.

Når dem var ferdig huskjer jeg at dem fikk litt kontakt med meg å sa jeg måtte hjelpe til litt så dem fikk flytta meg over til en annene seng. Jeg ble lagt på gangne og når dem kom ut var ikke mamma der. Legen hadde stått å prøvd å få kontakt med meg noe han ikke lykkes veldig godt meg. Når han fikk litt kontakt med meg sa jeg til han: Er jeg i himmelen, Er du en engel, er jeg dø? Han viste ikkee hva han skulle gjøre, men han hadde mest lyst til å le. Akkuratt da kom mamma opp og han fortalte mamma hva jeg hadde sakt til han å lurte på om det gikk bra om han lo litt av det jeg hadde sakt. Han fortalte hvordan det hadde gått til mamma. Vi venta på at portøren skulle komme og skjøre meg opp til avdelingen jeg skulle ligge på imens. Det tok vist ikke lang tid før han kom. Når vi hadde kommet inn i heisen hadde jeg åpna øynene og sakt akkuratt det samme til han som jeg hadde sakt til legen. Er jeg i himmelen, Er du en engel, er jeg dø? Han begynte å le han også.

På avdelingen: Jeg måtte ligge rolig i 4 timer. Noe av det værte jeg hadde vært med på. Jeg hadde sovert i 1 av de timene. Når jeg våkna kom dykepleieren inn til meg og lurte på om jeg var sulte. Så klart var jeg sulten for hadde ikke spist på lenge. Hva er det dere har spurte jeg? Hun svarte meg: Gønsefrikase! Æsj  sa jeg. Det liker jeg ikke. Derme måtte mamma ned i kantina og kjøpe noe mat til meg.Fikk i meg litt men jeg var veldig trøtt. Det gikk 1 time og jeg måtte veldig på do. Men jeg fikk ikke lov til å gå før det hadde gått 4 timer. (Det er fordi hvis jeg ikke ligger rolig i 4 timer kan jeg få blødninger.) Når endelig de timene hadde gått ringte jeg på sykepleieren og spurte om jeg kunne få gå på do. Har aldri vært så glad for å se en do azz.. Var sykt godt etter å ha liggi i 3 timer oh holdt seg. Etter det måtte jeg bare vente på at legen skulle komme og si jeg kunne få dra hjem.

På vei hjem: Off så vondt det gjorde å skulle gå. Men je måtte jo. Vi gikk ned til bilden for og kjøre hjem. Mye kø og jeg hadde så vondt. Masse svinger og dumper. Det er ikek godt når du har inngrep. Men det fikk fordi mamma sa ifra til meg at nå kommer det en sving, nå kommer det en dum osv.

Hva synes dere?

Har du noen gang opperert?

Skrevet av: I r l i n - Alltid kule konkurranser og innlegg @ 11.01.2012 kl.17:47
oy! såpass! Du er utrolig flink til å skrives å man føler man er i situasjonen selv. tusen takk for venneinvitasjon!
Skrevet av: missmorken90 @ 11.01.2012 kl.22:11
* I r l i n *: Tusen takk.. synes bloggen din var fin og ville følge med på den

Skriv en kommentar



Missmorken90





Hei heter Susanne og er 23 år. Jeg blogger om hvordan det er å leve med en skjult sykdom som jeg lever hverdagen min. Kommer også til å skrive om ting som interesserer meg.

Norske blogger
Følg med i min blogg på PointBlog.no

Kategorier



ADHD / Blogg / Header. / Kolbotn Garden / Leser innlegg / Live med skjult sykdom / mote / Musikk / Om Meg / Shoot / Spørsmål / Venner / You tube /

Akriv



September 2013 / August 2013 / Juli 2013 / Juni 2013 / Mai 2013 / Januar 2013 / August 2012 / Juni 2012 / Mai 2012 / April 2012 / Mars 2012 / Februar 2012 / Januar 2012 /

GRATISDESIGN AV



hits