Sykehuse besøk i dag

Skrevet av Missmorken90 @ 04.06.2013. 1 kommentar

I dag har jeg vært på Rikshospitale på time der. Det er altid like spennede og dra ditt for å høre hva legen har å si. Om det er noe posetivt eller om det er negativt.
Man håper så klart alltid at det er noe posetivt og hver gang jeg har vært der er det altid noe posetivt men kanskje en liten negativ ting.

I dag når jeg kom var jeg der faktisk litt før jeg hadde time så da ble det bare og sitte å vente. Når jeg endelig ble ropt opp og fikk snakke med legen viste jeg at dette kom til å gå kjempe bra.
Han lurte så klart på hvordna det har gått med meg siden jeg hadde inngrepp den 1 Mars og som jeg sier hver gang så går det altid bra. Så begynte han å spøre om besvimelsene mine. Uff.. det er noe jeg ikke er noe glad i. Jeg sa det som det er og at jeg ikke har merka så mye i det siste. Men så spør han om noe. Hva gjør du når du merker at du er på vei til å besvime? Jeg merker så klart at jeg blir dissi og at alt svartner for meg, men jeg pleier å ta tak i det første og beste jeg finner og holde meg fast i. Om det så er et menneske på gata så tar jeg tak i den personene og spør om han/hun an stå rolig og forklarer hvorfor jeg har har tatt tak i den personen. De pleier som regelt altig å gå bra sier jeg. Men legen mener at den feielen jeg har på neresysteme som er koblet opp mot hjertefeieln min ikke stemmer helt med besvimelsene mine med tanke på at jeg klarer å holde meg oppreist noe jeg ikke skal kunne klare hvis det har sammenhenge med hjerte feielen min. Så nå blir jeg sendt til nevrologisk avdeling på A-hus for å finne ut av dette:P

Det som skjer videre med undersøkelsen av hjerte mitt er at dem skal se hva dem klarer å loalisere på EKG og hvis dem klarer det så blir det et nytt ingrep. Uff.. har ikke lyst til det for det er ikke noe godt. Men må man så må man. Har egentlig ikke så mye valg. Vil jo finne ut hva slags feil jeg har. Men hvis em ikke finner noe ut på EKG jeg skla gå meg skal den opperere inn en skip under brystkassa på meg som skal være der i halanet år og så kan dem se om dem klarer å lokalisere noe på dem. Håper dem klarer det snart.

 

Det er det som sikker er meste spennede og høre om dagen min i dag. Men håper dem klarer å finne ut mer snart for vil jo vite hva det er fornoe.

Har du en feil og isåfall hva da?

BLOGGES :)

//Kommenter her

hei alle sammen.

Skrevet av Missmorken90 @ 06.05.2013. 0 kommentarer

Hei. Jeg vet jeg har vært veldig dårlig til å blogge på en stund.

Så siden jeg ikke har blogga på en stund så lurer jeg på om dere lurer på noe.

Det er bare å spørre meg hvis det er noe dere lurer på som har skjed med live mitt den siste tiden.

//Kommenter her

Sykehuse 2 juni.

Skrevet av Missmorken90 @ 11.06.2012. 0 kommentarer

 

Jeg tenkte jeg skulle skrive om hvordan jeg hadde det den helgen 1-3 juni.

Jeg hadde vel merka det noen dager før det brøyt ut med masse hjertebank hele dagen.
Det er noe av det verste jeg vet men noen ganger er det bare sånn at det skjer.  Skulle inderlig ønske jeg slapp å være født med dette men det er jo dessverre noe jeg ikke kan noe for eller mine foreldre.

Men som sakt starta den den 1 juni men at det lå å murra hele dag. Den  følelse som er vanskelig og beskrive..  Kan på en måte føles som en mobil som vibrerer i lomma. Har ikke noe bedre måte og beskrive det på. Det er den en måte som alle kan skjønne det. Men det fortsatte hele dagen og man blir helt utmatta av det. Stakkars mamma den natta. Jeg skulle sove ved siden av henne og det hadde vist ikke vørt noe godt fornøyelse for henne kan jeg si  dere.

Sånn som mamma beskrev den natta, så hadde jeg liggi veldig urolig og ikke funnet noe stilling og ligge i. Tatt meg opp til bryste og lagd masse lyder.

 

Den 2 Juli skulle vi ha familie bursdag for søstra mi. Jeg hadde kjempe vondt men jeg sa ikke noe til mamma. Å sminke seg hjelper ikke når man får hjerte bank og blir grå blek i ansikt og kunne heller ha ligna på en mumie men jeg prøvde. Jeg satt og hadde kjempe vondt og sa ikke stort gjennom hele feiringa. Mamma hadde sett på meg hele tiden at det var noe som var galt men jeg ville ikke ødelegge dagen for lille søstra mi så jeg sa ikke noe. Men når alt var ferdig og alle hadde gått sa jeg til mamma at jeg tror jeg må på legevakta. Dermed ringte jeg og jeg fikk beskjed om å komme med en gang. Uff som jeg hatter legevakta men må man så må man. Uansett hvor mye man misliker det.
Jeg kom og ble tatt inn med en gang for å ta EKG som ikke viste noen ting. Sikker på at det er noe feil med EKG maskinene på ski sykehuse.  Men det er min mening da :P Men når jeg var ferdig med å ta den EKGen så fikk jeg en seng og legge meg på siden jeg var så dissi i kroppen å hadde så vondt i beina. Men det var ikke noe sjakk trekk å velge det fant jeg ut, for etter en time hadde jeg Faen men ikke blitt tatt inn for å snakke med legen. Viste seg at dem hadde glemt meg. Dumme sted azz. Men sånn gikk det da. Jeg kom til legen og han vil ha meg inn på sykehuset og da var det bare og dra rett til lørenskog og bli sjekka videre der.

Som vanlig fant dem ingen ting der heller men det var mer betryggende og komme ditt og få den bekreftelsen en på ski sykehuse. Men sånn er da live bare da. Nor får ting og andre er heldig og slipper.  Dro hjem igjen sammen med mamma i 1 tiden. Var ganske utkjørt for å si det sånn. Ikke nok med det men vi skulle feire barne bursdag på søndagen.

 

Så sånn gikk den helgen for meg med masse problemer med hjerte og sånt men jeg lever da enda :)

 



Dette er et EKG men det er ikke mitt. men ville bare vise hvordan et ekg ser ut hvis noen ikke viste det.

//Kommenter her

Hos mamma

Skrevet av Missmorken90 @ 27.01.2012. 0 kommentarer

Etter jeg hadde vært på legevakta i går dro vi hjem til meg og hente litt ting fordi jeg skulle bli med hjem til mamma. Sånn for å være på den sikkre siden. Men jeg har ikke mærka noen ting enda så det er jo bra for meg.
Dagen i dag blir nok bare en sløvefag.

 

Hva skal dere i dag?

//Kommenter her

Legevakta neste

Skrevet av Missmorken90 @ 26.01.2012. 2 kommentarer

Nå har hjerte mitt holdt på i over 1 time.. JEg har smerter i bryste og begynner å miste følelsen i venstre armen. Mamma er på vei for å hente meg og jeg har ringt legevakta.
Da var det rett inn og ta EKG. Håper dem finner noe på EKG'en sånn at jeg kanskje kommer på hasteopperasjon.

Nå orker jeg ikek skrive for har ikek følelse i venstre armen mer,

//Kommenter her

Blodtrykk

Skrevet av Missmorken90 @ 26.01.2012. 0 kommentarer

Jeg tok nettopp å sjekka blodtrykke mitt. Har egen blodtryks måler hjemme fordi jeg fikk beskjed om det fra sykehuse.



Det vil si jeg har lavt blodtrykk nå. Tenkte å hoppe i dusjen og sjekke om jeg kanskje føler meg noe bedre etter det..

//Kommenter her

Vondt

Skrevet av Missmorken90 @ 26.01.2012. 1 kommentar

I natt våkna jeg drått å brutalt opp klokka 3 i natt og trodde jeg skulle dø. Hva er i veien med meg tenker jeg. Jeg var sikker på at det var noe som vekka med. Det var det også. Hjerte løp i 210 og jeg viste ikke viste ikke helt hva jeg skulle gjøre. Men som alltid legger jeg med bare ned igjen å prøver å slappe av. JEg sovna igjen og jeg våkna på morningne klokka 8 for å ta medisinene mine. Jeg står aldri opp klokka 8, men jeg legger meg til å sove igjen. Klokka halv 9 våkner jeg og føler meg uvell og ikke helt i form. Hjeerte holder på igjen.. Prøver å slappe va og det går bra igjen. Heldig for meg.

Nå sitter jeg med hjerte bank igjen men det er ikke kraftig nok til at det er vits for meg å dra til legen for å ta EKG. Jeg får heller se ann utover dagen om hvordan det er utvikler seg. Får håpe det går bra for min del.




Hvordna har du der?

//Kommenter her

Sykehuse

Skrevet av Missmorken90 @ 11.01.2012. 2 kommentarer

Nå tenkte jeg at jeg skulle fortelle om første gangen jeg hadde et inngrep.

Jeg hadde venta i 1 uke for å ta dette inngrepe. Jeg gruet meg veldig til å ha det, så jeg hadde ikke sovet veldig mye den uka. Jeg hadde fått time klokka 8 på morningen. Så tidlig tenkte jeg, men jeg måtte jo. Jeg sto opp litt før jeg skulle dra så jeg ikke skulle bli så sulten før jeg skulle ha inngrep. Fikk ikke lov til å spise eller drikke noe etter klokka 00.00 pågrunn av inngrepe. Jeg sto opp, kledde på meg og ordna med de tingen jeg skulle før jeg dro. Vi dro i 07.00 tiden for det er så mye kø innover til oslo på morningen. Mange som skal på jobb, så da er det bedre å ha litt god tid.


Vi parkerte å prøvde og finne frem til det stede jeg skulle. Vi fant fram etter mye gåing og vi stte oss for å vente på legen. Når legen kom gikk vi inn på kontore hans og snakka med han. Mamma måtte være med meg inne for jeg ville ikke gå inn alene. Han forklarte masse ting som jeg ikke skjønte en gang så derfor var det greit at mamma var med meg inn. Helt til slutt sier han at jeg egentlig ikke trenge å ta dette inngrepe for dem viste hvor feilen lå. Da ble jeg ganske sur! Jeg sa til han: Nå har jeg gått her i en uke og grua meg også sier du nå at jeg ikke trenger å ta dette inngrepe. Han ble vel sikker litt overaska over meg siden jeg ble irritert. Jeg sa til han: Jeg vil heller ta det inngrepe nå istede for å kanskje gå å grue meg til neste gang jeg får beskjed om dette, Det kan hende dere finner ut noe mer, så jeg vil ha dette inngrepe. Skjønner han ble overaska over at en på 17 år sier at hun vil ta inngrepet. Han sa det var greit og han gikk for å ordne istand. Jeg ble tatt hånd om av en sykepleier som viste hvor jeg skulle kle av meg og sånne ting. Det eneste jeg fikk lov til å ha på meg var sokker. Måtte ta ut Piercingene mine og sånt også. Men jeg er jo ikke av den som er veldig sjenert av meg. Jeg kom ut med et laken rundt meg. Legen kom og spurte meg om det var greit at 2 andre kunne være med inn siden det var helt nytt utstyr dem hadde fått. Det var de 2 som kunne det med utstyr og det er jo greit for meg siden det var første gang og sånt.

Jeg fikk beskjed om å legge meg på opperasjons benken og gjorde det. Når jeg lå der satte dem på meg EKG, Blodtrykks måler og sånt. Et lass med ledninger i følge meg. Legen kom og skulle sette bedøvelse i lysken på meg. Der får jeg somregelt et problem for jeg må se når det stikke og det fikk jeg ikke til med alle ledningene på meg. Stikker du nå sier jeg til legen. Legen: Ikke enda, men snart. Meg: Si ifra når du skal stikek så jeg vet det siden jeg ikke klarer å få sett at du stikker. Legen: Nå skal jeg sette bedøvelsen. Da var det greit for da viste jeg at han skulle sette besøvelsen. Det er noe av det værste jeg har vært bortig. Det å få besøvelse i lysken. Faen så vondt. Føles ut som alt skal sprenge der nede og det gjør sykt vondt. Jeg fikk beroligene så jeg fikk noe og slappe av på. Etter bedøvelsen hadde satt seg kom han for å lage to snitt på hver siden så han fikk dytta inn ledningene. (Det som skjer er at jeg skal ha ledninger fra hoved pulsårene i lysken så jeg får kamera opp til hjerte.) Det er ganske ubehabelig når han skyver ledningene oppover. Man kjenner at det er noe som skjer og det kiler på en måte litt.

Jeg fikk tilbud om å se på en skjer! Sånn at jeg kunne se hjerte og ledningene som var i hjerte mitt. Nei off, det var noe av det ekleste jeg har sett. Ser ut som jeg har mark i hjerte. Blæ.


Jeg husker ikke så veldig mye av ingrepe for jeg sovna etter 1 time ca. Men jeg skal fortelle det jeg husker.
Jeg husker jeg fikk Beroligene så jeg fikk noe og slappa av på. Jeg ligger det og ser i take og som jeg alltid klarer så kommer jeg med ett eller annet rart å si. Går take rundt her? Det ser sånn ut fortsetter jeg. Noe annet jeg husker er at jeg fikk noe medisiner som skulle fremprovisere hjertebankene mine. Herregud og det var vondt kan jeg si og jeg ble veldig kvalm. Jeg fikk mer beroligene for å slappe av mer. Etter hvert sovna jeg og jeg husker ikke mer av det som skjedde.

Når dem var ferdig huskjer jeg at dem fikk litt kontakt med meg å sa jeg måtte hjelpe til litt så dem fikk flytta meg over til en annene seng. Jeg ble lagt på gangne og når dem kom ut var ikke mamma der. Legen hadde stått å prøvd å få kontakt med meg noe han ikke lykkes veldig godt meg. Når han fikk litt kontakt med meg sa jeg til han: Er jeg i himmelen, Er du en engel, er jeg dø? Han viste ikkee hva han skulle gjøre, men han hadde mest lyst til å le. Akkuratt da kom mamma opp og han fortalte mamma hva jeg hadde sakt til han å lurte på om det gikk bra om han lo litt av det jeg hadde sakt. Han fortalte hvordan det hadde gått til mamma. Vi venta på at portøren skulle komme og skjøre meg opp til avdelingen jeg skulle ligge på imens. Det tok vist ikke lang tid før han kom. Når vi hadde kommet inn i heisen hadde jeg åpna øynene og sakt akkuratt det samme til han som jeg hadde sakt til legen. Er jeg i himmelen, Er du en engel, er jeg dø? Han begynte å le han også.

På avdelingen: Jeg måtte ligge rolig i 4 timer. Noe av det værte jeg hadde vært med på. Jeg hadde sovert i 1 av de timene. Når jeg våkna kom dykepleieren inn til meg og lurte på om jeg var sulte. Så klart var jeg sulten for hadde ikke spist på lenge. Hva er det dere har spurte jeg? Hun svarte meg: Gønsefrikase! Æsj  sa jeg. Det liker jeg ikke. Derme måtte mamma ned i kantina og kjøpe noe mat til meg.Fikk i meg litt men jeg var veldig trøtt. Det gikk 1 time og jeg måtte veldig på do. Men jeg fikk ikke lov til å gå før det hadde gått 4 timer. (Det er fordi hvis jeg ikke ligger rolig i 4 timer kan jeg få blødninger.) Når endelig de timene hadde gått ringte jeg på sykepleieren og spurte om jeg kunne få gå på do. Har aldri vært så glad for å se en do azz.. Var sykt godt etter å ha liggi i 3 timer oh holdt seg. Etter det måtte jeg bare vente på at legen skulle komme og si jeg kunne få dra hjem.

På vei hjem: Off så vondt det gjorde å skulle gå. Men je måtte jo. Vi gikk ned til bilden for og kjøre hjem. Mye kø og jeg hadde så vondt. Masse svinger og dumper. Det er ikek godt når du har inngrep. Men det fikk fordi mamma sa ifra til meg at nå kommer det en sving, nå kommer det en dum osv.

Hva synes dere?

Har du noen gang opperert?

//Kommenter her

Hjertefeil

Skrevet av Missmorken90 @ 06.01.2012. 4 kommentarer

Det er jo 6 år siden jeg fikk vite at jeg hadde en medfødt hjertefeil.

Jeg var hjemme hos han jeg var sammen med på den tiden. Jeg lå på sofaen å frøys og viste ikke hva jeg skulle gjøre. Han henta en dundyne til meg og den skal jo holde en varm, men jeg frøys fortsatt. Etter en stund sovan jeg og mens jeg lå å sov i 1 time hadde dem vært på butikken. Når dem kom tilbake kom han bort til meg for å sjekke hvordan jeg hadde det. Jeg var helt likblek i ansikte og han var bekymre.
Jeg husker jeg sa: Jeg har så utrolig vondt i bryste, jeg er kvalm, svimmel og jeg fryser veldig. Kan du ringe mamma og si hun skal komme og hente meg. Han tok og ringte mamma og fortalte hvordan situasjonen var. Mamma kom så klart å hente meg. Det tok jo litt tid før mamma kom, meg han satt ved siden av meg og passa godt på meg der jeg lå og hadde kjempe vondt. Når mamma kom og ringte på døra løp han ned å åpna døra mens jeg kom vaklende ned trappa med dyna rundt meg. Mamma så jeg ikke var i form og hu sa vi skulle dra rett på legevakta. Jeg fikk på meg klærne mine og vi dro rett til legevakta.


Gamelt bilde av meg men er på samme tiden som dette skjedde.


På legevakta:

Vi kom på legevakta. Mamma måtte hjelpe meg inn for jeg var både svimmel, kvalm og klarte nesten ingen ting selv. Når vi kom innen for døra satte mamma meg på benken før hun gikk bort til skranka for og snakke med dem. Hun fortalte at hun kom meg datteren sin som hadde ringt og sakt hun var svimmel, kvalm og hadde sterke smerter i bryste. Jeg fikk komme inn med en gang og jeg ble lagt på en seng med et forheng forand. Hun begynte å sette masse lapper på meg sånn at hun fikk tatt en EKG av meg for å sjekke hjerterytmen min. Jeg var veldig kald der jeg lå så jeg fikk teppe over meg. Hun gikk for å ordne noe og når hun kom til bakke tok hun resultate på EKGen og gikk inn til legen for å vise det. Rett etter han hadde fått sett det ble jeg sendt inn for å snakke med han. Han sa han fant en rytmefeil og han ville ha meg inn på sykehuse med en gang. Han ringte men dem ville ikke ta i mot noen der og da. Derme ble vi sendt hjem og vi fikk beskjed om å ringe hvis det ble verre.
Jeg kom hjem og jeg gikk å la meg med fortsatt kjempe masse smerter i bryste.

 

Neste dag:

Jeg sto opp og var ikke noe bedre. Jeg ble liggende i stolen til Mormor med dyna over meg og jeg var fortsatt likblek i ansikte. Mamma ringte tilbake til legevakta igjen og sa hvordan jeg var. Vi fikk beskjed om å komme tilbake så vi dro ditt for å sjekke. Når jeg kom ditt så begynte dem å gjøre det samme dem hadde gjort dagen før. Det var ikke noe forandringer men han legen ville han meg inn på sykehuse så han ringte deg og jeg fikk time. (Husker ikke når jeg flkk time, men det gikk veldig fort.)

 

Sjekk på sykehuse:
Jeg hadde fått time klokka 8 på morningen så jeg var veldig sliten, men det var ikke mye jeg skulle gjøre den dagen. Jeg kom rett inn når jeg kom ditt, siden jeg hadde første time den dagen. Ble tatt med på et rom for å ta en EKG der også, og etter det måtte jeg bare vært der inne og vente på at legen skulle komme.
Det tok en liten stund før han kom men ikke veldig leng tid. Når han kom skulle han ta ultralyd av hjerte mitt. Det er noe av det mest ubehagleige jeg har vært med på. Trodde jeg skulle dø av latter for det kilte veldig når han dro den nedover ribbeina mine og prøvde og finne hjerte mitt. Plutselig sier han:  Dette var rart! jeg finner ikke hjerte ditt og det er det som pleier å være vanskelig på overvektige folk. Men han fant det til slutt da. Når jeg var ferdig der inne måtte jeg gå litt videre inn for at jeg skulle gå med en 24-timers EKG. (Uff, det er kjedelig skal jeg si dere.)
Så jeg fikk satt den på og fikk beskjed om å komme og levere den dagen etter. Så kunne jeg dra hjem og jeg var egentlig litt glad for det.

Hjemme:
Jeg måtte prøve alt jeg kunne for å få fram di hjertebankene jeg hadde fått. (Herregud tenkte jeg. Dette blir ikke lett) Jeg spurte venninna mi om hun ville være med å gå til butikken for at jeg skulle fremprovisere dette. Hun ble med og vi skulle gå til butikken. (Når man skal gå til butikken der så er det et helvete. Det er en bratt bakke ned til dalen og så skal du opp en like bratt bakke igjen.) Vi hadde kommet oss ned den ene bakken og vi var på vei opp den bratte bakken. Hun stopper et lite stykke oppi bakken, jeg snur meg og sier til henne at jeg ikke kan stoppe for jeg må prøver å fremprovisere dette. Herregud så sliten jeg var men jeg gikk som bare det for å få det frem igjen. Var vel halveis oppi bakken når jeg stopper og alt bare går rundt i hode på meg og er kjempe kvalm. Sto stille en liten stund før vi gikk videre. Kom og til butikken og tilbake. (For å si det sånn så er det ike bare, bare og komme seg hjem igjen fra butikke for baken opp er like bratt som den som går ned.) Vi gikk ned bakken og jeg gikk som bare det opp bakken igjen og det skjedde igjen.

Den natta sov jeg ikke veldig godt for å si det sånn. Man har en jævla boks som måler alt og den er ikke liten for å si det sånn. Men det gikk bra.

Levere:
Jeg skulle bare inn på sykehuse for å levere den EKGen. Så jeg gikk inn alene og leverte den, kom ut til bilden og vi dro hjemmover. Like etter vi hadde dratt fikk mamma en telefon om at dem hadde funnet feilen. Det var 2 kraftige anfall på bare 20 min og det er ganske mye. Serlig når dem er kjempe kraftige. Derme fikk jeg time til opperasjon 1 uke etter. Det gikk veldig fort men jeg ble glad og litt redd samtidig.


Bilde fra samme tid som dette skjedde.

Opperasjons historien kommer senere.

//Kommenter her

Hva mener jeg med dette!

Skrevet av Missmorken90 @ 06.01.2012. 0 kommentarer

Hei tenkte jeg skulle fortelle litt om hva jeg mener med å gå rundt med en skjult sykdom. Vet der er mange som gjør det og det kan skape en del problemer.

 

Jeg går rundt med en skjult sykdom som jeg fikk vite at jeg hadde når jeg var 17 år. Fikk ofså vite at det er en medfødt feil. Da sankker jeg om Medfødt hjertefeil. Det er ikke noe morsomt å gå rundt med det og jeg vet noen linker til noen foreninger som kan kan få hjelp fra.

Jeg skal komme mer inn på hvordna jeg fikk vite at jeg hadde hjertefeil og sånt i neste innlegg, for det er ganske komplisert så må nok bruke litt tid på å skrive det.

Håper dere synes dette høres spennende ut og vil lese mer om det.

 

//Kommenter her

Missmorken90





For å endre profiltekst: gå i malene dine, let frem denne teksten og deretter endre den.

Norske blogger
Følg med i min blogg på PointBlog.no

Kategorier



ADHD / Blogg / Header. / Kolbotn Garden / Leser innlegg / Live med skjult sykdom / mote / Musikk / Om Meg / Shoot / Spørsmål / Venner / You tube /

Akriv



August 2013 / Juli 2013 / Juni 2013 / Mai 2013 / Januar 2013 / August 2012 / Juni 2012 / Mai 2012 / April 2012 / Mars 2012 / Februar 2012 / Januar 2012 /

GRATISDESIGN AV



hits